Unge Tørless av Robet Musil

The Confusions of Young TörlessThe Confusions of Young Törless av Robert Musil
4 av 5 stjerner

Die Verwirrungen des Zöglings Törless (1906, norsk oversettelse «Unge Tørless», 1963), som jeg leste i den nyeste engelske oversettelsen, The Confusions of Young Törless av Mike Mitchell (med introduksjon av Ritchie Robertson) for Oxford World’s Classics serien, fra 2014, er sjangermessig en dannelsesroman. Leseren presenteres for en ung og følsom gutts indre, «tysk-intellektuelle», dialog i møte med ekstreme, voldelige opplevelser på en internatskole, hvor han og hans to venner plager en medelev grovere og grovere. Det relativt enkle plottet gjennomsyres så av hovedpersonens tanker og følelser i forhold til plageriet, som både han og hans to venner setter i forhold til egen mental og følelsesmessig utvikling. Hovedpersonen og hans to venner kommer til å representere tre måter å legitimere plageriet, men hele tiden med hovedpersonens perspektiv som det sentrale. Fortellingen ender med en form for forløsning for den unge Törless, mens vårt inntrykk av de to vennene hans, som hele tiden sees fra Törless’ perspektiv, utvikler seg til å bli rene voldelige bøller (men også de har et dannelsesprosjekt som vi får innblikk i i deres dialog med Törless).
Skriveteknisk er det ikke alt som fungerer i boken. Hans to venner er flate, snakkende karakterer, men de representerer ideer som kom til å bli viktige i de tysk-intelektuelle områdene og Musil får her æren av å ha sett en utvikling i tysk kultur som endte med fascisme og nazismen. Det er i det hele tatt bokens utgivelse i 1906 som har mye av æren for at den i dag er en klassiker, tror jeg. Dens største verdi og originalitet for en generell leser, er den atmosfære som Robert Musil er i stand til å frembringe med bokens indre og ytre dialoger. Det går ofte galt i min optikk når det er så mye forklarende og undrende tankegods i en fortelling, men her fungerer det og noe av grunnen til at det fungerer, tror jeg, er at den er «foran sin tid» med hensyn til temaet. For meg synes den i hvert fall mer moderne enn andre bøker jeg har lest fra samme tidsperiode, med noen unntak, som Joseph Conrads Heart of Darkness.
Törless er en sofistikert gutt, noen ganger litt for mye, så det virker som Robert Musil stikker hodet inn i fortellingen, som for øvrig bygger på hans egne erfaringer på en militær internatskole i Morovia.
I tillegg til at boken er så moderne, tror jeg dens status som klassiker, også skyldes at det er så mange måter å tolke den på, eller man kan anlegge så mange perspektiver på den. Psykologiske, filosofiske, historiske, ja, den siste artikkelen jeg lest om den hadde et postkolinalt perspeptiv på den, og selv om det habsburgske riket aldri hadde noen oversjøiske kolonier, inneholder boken mye materiale for tolkning av tyskernes følelse av overlegenhet i riket. [jeg er ikke ferdig]

Se alle anmeldelsene mine

Sliding Sidebar

Velkommen til min lille avkrok på internett. Her legger jeg ut et sammensurium av notater om religion. Hilsen Knut

%d bloggere liker dette: