Steven T. Katz, «Language, Epistemology, and Mysticism» i Mysticism and philosophical analysis (red. Steven T. Katz (New York: Oxford University Press, 1978) | notater

Det går et skille i studiet av mystikk og diskusjon om begrepet og fenomenet «mystikk» med denne boken og da særlig Kats artikkel Language, Epistemology and Mysticism» har vært epokegjørende. I den tar han et oppgjør med all tidligere forskning, men spesielt den fenomenologiske tilgang til mystikken og da særlig philosophia perennis – forestillingen om at bak alle religioner er veier til det høyeste gudommelige.

Katz begynner med å gjøre det klart at det ikke er mulig å verifisere påstanden om mystiske erfaringer, altså at det ikke er mulig på uavhengig grunnlag å demonstrere offentlig at opplevelsen var av mystisk art, og at det derfor heller ikke er mulig å stadfeste sannhetsverdien av slike påstander. Men på den andre side:

– though no philosophical argument is capable of proving the veracity of mystical experience, one would be both dogmatic and imprudent to decide a priori that mystical claims are mumbojumbo, especially given the wide variety of such claims by men of genius and/or intense religious sensitivity over the centuries as well as across all cultural divisions. Nor does it seem reasonable to reduce these multiple and variegated claims to mere projected ‘psychological states’ which are solely the product of interior states of consciousness.

side 23
Steven T. Katz

Men of genius er kanskje ikke en formulering han ville bruke i dag, men poenget er vel at det ikke bare er sjarlataner (begrepet er bare til hjemmebruk) som påberoper seg mystiske opplevelser, selv om postkolonialt inklinerte personer kanskje ville ha en mistanke om at det her tenkes på personer i Katz egen sosiale gruppe som priviligert hvit mann. Jeg er mer nysgjerrig i at Katz uten videre ikke synes at det er rimelig å redusere these multiple and varegated claims til psykologiske projeksjoner. Er det fordi hans argumenter mot philosophia perennis og fenomenologien da undergraves? For selv om ikke forskjellige fenomenene ikke kan reduseres til et felles bakenforliggende hovedfenomen, så kan det vel argumenteres for at de minner om hverandre på tvers av kulturer fordi de er alle opplevd at menneskehjerner? Kanskje han vil behandle dette senere eller et annet sted.

Katz deler tolkning av mystiske erfaringer som aktivitet inn i tre typer i forhold til hvor fjernt fra selve opplevelsen den som tolker befinner seg:

  1. Mystikerens utlegging av egen opplevlse
  2. Mystikerens mer reflektive og formidlende utlegging av egen opplevelse etter en lenger periode er passert siden opplevelsen
  3. En utleggelse av opplevelsen av tredjeperson innenfor samme tradisjon (f.eks. kristne om kristen mystikk)
  4. En utleggelse av opplevelsen av tredjeperson fra andre tradisjoner (f.eks. buddhist om kristen mystikk)

Disse typene fører Kats emnemessig til sitt epistemologiske hovedanliggende i artikkelen og det som har gjort ham til en paradigmatisk skikkelse innenfor studiet av mystikk. I 1978 mener han at det er nesten universelt ansett, og påstått, at det eksisterer en forbindelse mellom én mystikers opplevelser og andre mystikeres opplevelser. Dette utarter seg på tre forskjellige måter, hvor den første er lite sofistikert, mens de to andre kan være meget sofistikerte:

  1. Alle mystiske opplevelser er like, selv beskrivelsene gjenspeiler denne liheten, som transenderer både kulturell og religiøs diversitet.
  2. Alle mystiske opplevelser er like, selv om mystikernes beskrivelse av dem er kulturelt betinget. De bruker altså de symboler som er tilgjengelig i deres kulturelle-religiøse miljø til å beskrive opplevelsen.
  3. Alle mystiske opplevelser kan deles inn i en liten gruppe med «typer» som går på tvers av kulturer. Så selv om språket mystikerne bruker er kulturelt betinget, så er opplevelsen det ikke.

Første tese (1) var mer utbredt i tidligere studier av mystikk, blant misjonerer og andre som forsøkte å finne noe felles blant folk fra meget forskjellige kulturer. Denne tesen er ofte fulgt av antakelsen, om at til tross for den tilsynelatende dogmatiske forskjeller mellom religioner, så lærer de alle sammen om x, hvor x inneholder troen til den som utlegger/tolker fenomenet.

[notatet er ikke avsluttet]

Sliding Sidebar

Velkommen til min lille avkrok på internett. Her legger jeg ut et sammensurium av notater om religion. Hilsen Knut

Nye bøker i biblioteket

Robertson, Duncan. Lectio Divina: The Medieval Experience of Reading. Cistercian Studies Series, no. 238. Trappist, Ky. : Collegeville, Minn: Cistercian Publications ; Liturgical Press, 2011.
Calhoun, Craig J., Mark Juergensmeyer, and Jonathan VanAntwerpen, eds. Rethinking Secularism. Oxford, N.Y: Oxford University Press, 2011.
Eckhart, and Maurice O’C Walshe. The Complete Mystical Works of Meister Eckhart. New York: Crossroad Pub. Co, 2009.
Gill, Glen Robert. Northrop Frye and the Phenomenology of Myth. Frye Studies. Toronto ; Buffalo, N.Y: University of Toronto Press, 2006.

Bøker jeg leser nå

%d bloggere liker dette: