Byste av Tiberius i Ny Carlsberg Glyptotek (Wikipedia Commons)

Politiske, sosiale og religiøse forhold i Romerriket under tidlig kristendom

Notater fra «The Roman empire» av Hans-Josef Klauck, kapittel 3 i Margaret M. Mitchell og Frances M. Young, red., The Cambridge History of Christianity: Volume 1: Origins to Constantine, bd. 1, Cambridge History of Christianity (Cambridge: Cambridge University Press, 2006), 68–83.

Klauck nevner to faktorer som var avgjørende i det første århundret. Den ene var Rommerrikets ekspansjoner i det østlige Middelhavet og overgangen fra republikk til monarik eller keiserdømme. Julius Cæsar (= gresk: Kaisar) ble tatt livet av i år 44 f.Kr. av Sentatet fordi de fryktet at han ville gjøre seg selv til konge. Hans adoptivsønn Oktavian var kanskje av den grunn mer forsiktig da han vant makten og erklærte formelt av Roma var en republikk. Sentatet ga ham tittelen Augustus, som betyr «æret» (engelsk: venerated) og som hadde religiøse konotasjoner. Det religiøse kom til å spille en viktig rolle i utformingen av keiserens rolle.1

Augustus beholdt makten og dermed vant han også freden etter lange perioder med innbyrdes krig i republikken – pax Augusta

The feeling that the task of ruling the Mediterranean world had fallen to the Romans is encapsulated in a ‘prophecy’ in Vergil’s Aeneid (written at the time of Augustus). The ghost of his dead father Anchises tells Aeneas: ‘Roman, remember: your arts will be to reign the nations with your power, to establish peace by law, to spare the conquered, but to battle to the end against the rebellious’ (Aen. 6.851–3).

side 70

I de østlige deler av riket, hadde man mange steder allerede tradisjon for å ære lederne slik som man tidligere bare ærte gudene på Olympen. Sentatet erklærte Augustus for å være en gud etter hans død, men man begynte tidlig å tildele Augustus gudommelige æresbevisninger og titler, først i øst og senere i vest. I Roma ble det ikke mulig å hedre Augustus selv med ofre, men hans genius, som var en gudommelig kraft som beskyttet keiserens personlighet. Keiserkulten var ikke en alternativ religion, men et supplement og overbygning i forhold til den lokale kulten. Dette var spesielt praktisk når nye områder ble erobret og Roma skulle velge ut lokale representanter for seg, folk som ikke kom fra dem som styrte før Roma overtok, men nye folk. Disse kunne da oppnå legitimering ved å kobles til keiserkulten.

Romerne kunne styre det store riket med relativt få offentlige tjenestefolk. Det var fordi de brukte lokale til å styre. Så lokalområdenes politiske struktur fikk fortsette og man var veldig avhengig av dem. En annen stabiliserende faktor, var den romerske hær, som bestod av 22 legioner spredd utover riket, med ideelt sett 5000–5500 soldater i hver. Disse legionene måtte kunne bevege seg relativt hurtig fra sted til sted, og derfor ble det lagt stor vekt på å bygge ut en ordentlig og velholdt veisystem i hele Romerriket. Dette har sammen med pax Romana vært fremhevet som de viktigste faktorene for spredningen av kristendommen.

Hovedspråket på denne tiden var stadig gresk, med latin som nummer to. Lokale språk som arameisk i Judea, punisk i Kartago og lysisk i Lilleasia var utbredt.

Gresk-romersk kultur var stadig i stor grad basert på muntlig kommunikasjon, lesning betød nesten alltid høytlesning i en sosial setting og det å skrive betød i realiteten å diktere til en skriftlærd.

Romerrikets elite bestod av medlemmene til 600 romerske familier. Å være en familie i denne eliten, måtte man som et minimum være god for en million sesterces. Deretter kom ridderne (equites), som måtte være god for 400 000 sesterces. Helt nederst er slavene, og man regner med at 1/3 av befolkningen var slaver. Often ble slaver frigitt når eierne døde, men ikke alltid. Forsyningen av slaver kom fra barn av slaver, utsatte babyer, kriminelle, ofre for piratvirksomhet og krigsfanger. Man kunne også selge seg selv som slave, hvis man hadde gjeld. [notatet er ikke avsluttet]

  1. The famous calendar decree of 9 bce from Asia Minor calls the birthday of the divine emperor the beginning of ‘the good news’ (euangelia). side 70

Sliding Sidebar

Velkommen til min lille avkrok på internett. Her legger jeg ut et sammensurium av notater om religion. Hilsen Knut

Nye bøker i biblioteket

Robertson, Duncan. Lectio Divina: The Medieval Experience of Reading. Cistercian Studies Series, no. 238. Trappist, Ky. : Collegeville, Minn: Cistercian Publications ; Liturgical Press, 2011.
Calhoun, Craig J., Mark Juergensmeyer, and Jonathan VanAntwerpen, eds. Rethinking Secularism. Oxford, N.Y: Oxford University Press, 2011.
Eckhart, and Maurice O’C Walshe. The Complete Mystical Works of Meister Eckhart. New York: Crossroad Pub. Co, 2009.
Gill, Glen Robert. Northrop Frye and the Phenomenology of Myth. Frye Studies. Toronto ; Buffalo, N.Y: University of Toronto Press, 2006.

Bøker jeg leser nå

%d bloggere liker dette: