Mystikk og kunst

McGinn, Bernard. «On Mysticism & Art». Daedalus 132, nr. 2 (2003): 131–34


Bernard McGinn er en romersk katolsk teolog og professor emeritus ved University of Chicago Divinity School. Han er mest kjent for det omfattende verket The Presence of God, om mystikk i vestlig kristendom. Artikkelen har en mer utførlig introduksjon (2003).

Bernard McGinn is the Naomi Shenstone Donnelley Professor of Historical Theology and the History of Christianity at the Divinity School of the University of Chicago. A Fellow of the American Academy since 2002, he is currently at work on the fourth volume of his history of Western Christian mysticism, entitled «The Presence of God» (1991 – ). He is the editor in chief of the «Classics of Western Spirituality» series, which to date has published 104 volumes of the major spiritual texts of Judaism, Christianity, and Islam.

Denne lille artikkelen, som er skrevet av en teolog for et kunsthistorisk tidsskrift, handler om forholdet mellom mystikk og kunst, et forhold, sier McGinn, som i utgangspunktet kan lyde paradoksalt. For hvordan, og hvorfor, fremstille visuelt det mystiske elementet i religionen, den opplevelsen av Gud som per definisjon er skjult? Fordi mange mystikere har brukt visuelle bilder i sine forsøk på å beskrive erfaringen, og de har på sin side vært påvirket av kunsten.

Since mysticism is a contextual phenomenon embedded in a religious worldview, scholars have also observed that art not only can be a way for mystics to communicate what they are trying to teach, but that images have also helped shape the minds and imaginations of mystics. If the mystic text is an experiment in saying the unsayable, then the mystical image – something far more widespread than once thought – emerges as a fascinating attempt to see the unseeable.

McGinn sier at forholdet mellom mystikk og kunst ikke har vært påaktet, spesielt ikke innenfor teologi og religionshistorie, men at dette er i ferd med å endre seg (2003) innenfor kunsthistorie. Han trekker frem Millard Meiss som en pioner og fremhever hans bok Painting in Florence and Siena After the Black Death: The Arts, Religion and Society in the Mid-Fourteenth Century fra 1950 som et pionerarbeid. Artikkelen viser så hen til relevant litteratur fra nyere tid og nevner spesielt Chiara Frugoni, Michael Camille og Thomas Lentes, hvor de to sistnevnte dessverre allerede er død. Jeffrey Hamburger nevnes som den som fortjener æresplassen (og han lever ennå).

No one has done more to explore how images are a resource for the study of mysticism than Jeffrey Hamburger of Harvard. From his Yale dissertation published as The Rothschild Canticles: Art and Mysticism in Flanders and the Rhineland cirka 1300 (1990) down to his recent St. John the Divine: The Deified Evangelist in Medieval Art and Theology (2002), Hamburger’s contributions have shown how mystical images are more than just illustrations for texts, but are integral aspects of the presentation of mystical teaching. It is a message that theologians and students of religion have unfortunately been slow to recognize.

Side 131

Mellom 1200 og 1500 var lidelseshistorien et yndet motiv i kunsten, ikke alltid relatert til en mystisk etterlevelse, men ofte er det et nært forhold mellom lidelseshistorien og artikulering av fromhetslivet i kunsten (eller omvendt?). Denne motivkretsen har åpnet opp et nytt kapittel i studiet av hvordan fromme kristne forsøkte å identifisere seg med Kristus på korset, Kristus etterfølgelse. Her nevner McGinn James H. Marrows Passion Iconography in Northern European Art of the Late Middle Ages and Early Renaissance fra 1979 som et pinoerarbeid. Et annet fruktbart tema her vært det erotiske forholdet mellom mystikernes sjel som brud og Kristus som den himmelske brudgdom. Siden Origenes har Høysangen vært den viktigste teksten for «– analyzing the transcendent erotics of the love affair between Christ and the soul».

In their commentaries, Ambrose of Milan and Gregory of Nyssa among the early Fathers, and Bernard of Clairvaux and William of Saint Thierry in the Middle Ages mined the tropics of desire found in the Song of Songs.

Treenigheten er et annet sentralt tema innenfor malerkunsten og kanskje spesielt interessant for temaet i denne artikkelen. Her kommer McGinn inn på ikonstriden og nevner argumentene for visualisering av Gud som ble fremført i det åttende og niende århundret, nemlig at visualisering av Gud er legitimt fordi Gud har viset seg i menneskeskikkelse og Den hellige ånd har vist seg i symbolsk form som due. Det nevnes også at Augustin var kraftig motstander av avbildning av treenigheten, også i abstrakt, symbolsk form. I øst var det annerledes.

Attempting to portray the invisible Trinity present in the soul can be de scribed as a limit situation of Christian mystical art: something that is impossible, perhaps even forbidden (as Augus tine wished) and yet also imperative for some.

Andrei Rublevs berømte ikon [Dette notatet er ikke avsluttet]

Sliding Sidebar

Velkommen til min lille avkrok på internett. Her legger jeg ut et sammensurium av notater om religion. Hilsen Knut

Nye bøker i biblioteket

Robertson, Duncan. Lectio Divina: The Medieval Experience of Reading. Cistercian Studies Series, no. 238. Trappist, Ky. : Collegeville, Minn: Cistercian Publications ; Liturgical Press, 2011.
Calhoun, Craig J., Mark Juergensmeyer, and Jonathan VanAntwerpen, eds. Rethinking Secularism. Oxford, N.Y: Oxford University Press, 2011.
Eckhart, and Maurice O’C Walshe. The Complete Mystical Works of Meister Eckhart. New York: Crossroad Pub. Co, 2009.
Gill, Glen Robert. Northrop Frye and the Phenomenology of Myth. Frye Studies. Toronto ; Buffalo, N.Y: University of Toronto Press, 2006.

Bøker jeg leser nå

%d bloggere liker dette: