Den hellige Teresas ekstase

Hva er mystikk?

Ordet «mystikk» er like vanskelig å kretse inn som ordet «religion». Én ting er at ordet i dag også brukes på andre områder enn det religiøse, som i litteraturhistorien. Man kan lett få inntrykk av at mange forfattere har et forhold til mystikken eller det mystiske. Dette var spesielt tilfellet i perioden fra 1890 og frem til andre verdenskrig. Ordet brukes også til beskrive personlige opplevelser av ting som ikke kan forklares. Ordet er også brukt som synonym til «hemmelighet». Den danske ordbog har et eksempel i så henseende.

der har altid hersket stor mystik om pølsernes indhold

Den danske ordbog

Ordet kommer til norsk via tysk. Til tysk kom det via middelalderlatin, mystica, et femininum av adjektivet mysticus. Det står i Ordmålsordboka. Det norske akademis ordbok (NOAB) kan komplementere disse opplysningene med at det også kommer fra det franske mystique. Hvis vi ser på ordbøkenes definisjon av ordet som et religiøst-metafysisk begrep, opplyser Ordmålsorboken at mystikk er en «religiøs og filosofisk retning som søker kontakt med det gudommelige og oversanselige ved indre konsentrasjon», mens NOAB skriver at mystikk er en «filosofisk-religiøs retning som søker enhet med guddommen eller en intuitiv opplevelse av den høyeste sannhet». Den danske ordbok skriver at mystikk er «tro på at mennesket gennem meditation og bøn kan opleve eller blive forenet med det guddommelige, eller at det ved hjælp af følelse og intuition kan erkende noget der ligger uden for de normale grænser for menneskelig erkendelse». I Svensk ordbok står det at mystikk er «religiös åskådning som präglas av sökande efter innerlig förening med det gudomliga genom bön, kontemplation, försakelser m.m.» Merriam-Webster har to definisjoner relatert til begrepets metafysiske innhold: « the experience of mystical union or direct communion with ultimate reality reported by mystics» og «the belief that direct knowledge of God, spiritual truth, or ultimate reality can be attained through subjective experience (such as intuition or insight)».

Jeg skal ikke diskutere de forskjellige definisjonenes meritter, men det er interessant å se litt nærmere på forskjellene i definisjonene. De har alle det til felles at de henviser til at dette fenomenet er det noen som tror på. Det gir mening. De norske definisjonene er egentlig ganske nøytrale med hensyn til bestemte religiøse retninger, men fra dansk og svensk hold er det flere typisk kristne ord med. Eller «abrahamistiske», om du vil. Som «bønn» og «forsakelse». En siste ting om de skandinaviske ordbøkene. De norske har den religiøse-metafysiske definisjonen stående på førsteplass, mens Den dansk ordbog og Svensk ordbok har dem på andreplass, bak psykologisk definisjon (dansk) eller det som er hemmelig eller skjult (svensk). Skriv en kommentar nedenfor om du er uenig med noe av det som står ovenfor eller har en utfyllende kommentar.

For Ordmålsordboka, NOAB og Svensk ordbok er mystikk noe som søkes, mens det i Dansk ordbog er noe det tros på. Hva søkes etter eller tros på? I Ordmålsordboka søkes kontakt med det guddommelige og oversanselige. I NOAB søkes enhet med guddommen eller det søkes en intuitiv opplevelse av den høyeste sannhet. I Svensk ordbok søkes en indre forening  med  det gudommelige. NOAB er den eneste av de nordiske ordbøkene som ikke skriver noe om fremgangsmåte. I Ordmålsordboka at dette er noe som oppnås ved  indre konsentrasjon, Den danske ordbog nevner meditasjon og bønn, bønn nevner også Svensk ordbok. Den nevner også kontemplasjon og forsakelse. Et mer tradisjonelt kristen begrepsbruk, eller «abrahamistisk», om du vil.

Hva sier religionsviterne?

I denne posten vil jeg se nærmere på den «kristne mystikk», og se hva den akademiske høvedstrømningen i dag mener kan defineres som «kristen mysikk» og så videre, se på de elementer som GAK (generell akademisk konsensus) konstituerer mystikken. Målet er litt som å finne kassen med ting og så legge tingene ut på rekke og rad. For selv om det er generell akademisk konsensus (GAK), så blir lesningen ofte litt mudret og man (les: jeg) sitter igjen uten en oversikt og dermed uten et bilde i hodet av hva mystikken nå egentlig er. Så la oss gå i gang.

Definisjonene

Her er definisjonene vi har snakket om ovenfor.

Gjennom tysk, fra middelalderlatin (theologiamystica, femininum av adjektiv mysticus; se mystisk.

1  religiøs og filosofisk retning som søker kontakt med det guddommelige og oversanselige ved indre konsentrasjon

2  noe uforståelig, gåtefullt; hemmelighetsfull stemning
saken er omgitt av mystikk

 RELIGIONSHISTORIE, FILOSOFI filosofisk-religiøs retning som søker enhet med guddommen eller en intuitiv opplevelse av den høyeste sannhet

  • at tanketrætte folk slaar sig paa mystiken, blir … ikke mere mærkværdigt, end at en eng blir regntørst efter langvarigt solveir  (Arne Garborg, Trætte Mænd 1891, s 169)
  • den moderne tendensen til å psykologisere det innvendige og de mystiske erfaringene går glipp av mystikken som en tankeøvelse  (Trond Berg Eriksen, Augustin 2000, s 111)

 sans for det mystiske ; anlegg for, tilbøyelighet til å erkjenne gjennom intuisjon, uten hjelp av refleksjon

  • ogsaa paa bunden av den klare latinske race er der mystik  (Hans E. Kinck Italienere 1926, s 197)

 LITTERÆRT (utilnærmelig, opphøyet) hemmelighetsfullhet

  • der kom uvilkaarligt noget hemmelighedsfuldt over ham, et skjær af mystik  (Nils Collett Vogt Familiens sorg, 1914, s 56

1 det at visse forhold, fænomener eller begivenheder er svære at forstå, forklare eller gennemskue, men kan virke dragende eller æggende på én

  • en del af runernes mystik ligger muligvis gemt i runernes navne
  • der har altid hersket stor mystik om pølsernes indhold

2 RELIGION tro på at mennesket gennem meditation og bøn kan opleve eller blive forenet med det guddommelige, eller at det ved hjælp af følelse og intuition kan erkende noget der ligger uden for de normale grænser for menneskelig erkendelse

1 om­ständigheter som är svåra att förklara med förnuftet och ofta hemlighets­fulla och fantasieggande

  • mystiken tätnade kring mordetmystiken kring hans försvinnande började skingras
  • ibland med vag religiös bi­betydelse:
    • känslan av mystik mitt i vardagslivet

2  religiös åskådning som präglas av sökande efter innerlig förening med det gudomliga genom bön, kontemplation, försakelser m.m.

De siterte ordbøkene deler alle fenomenet opp i et religøst/metafysisk og et psykologisk/hverdagslikg begrep, hvor det religiøse for de to norske ordbøkene handler om å søke kontakt eller enhet med det gudommelige eller guddommen, en oversanselig eller intuitiv opplevelse av den høyste sannheten. Den danske ordboken snakker om meditasjon og bønn som kan føre til opplevelser eller forening med det guddommelige, og noe lignende er den svenske ordboken inne på, hvor det snakkes om søken og inderlig forening med det gudommelige gjennom bønn, kontemplasjon og forsakelse. Mens dansk og svensk ordbok har et mer kristent språk (bønn, kontemplasjon, forsakelse) har de samtidig plassert den religiøse definisjonen på andreplassen bak psykologiske eller hverdagslige definisjoner, den beste kanskje denne fra den danske: «Der har altid hersket stor mystik om pølsernes indhold».

Den definisjonen Helliget vorde vil følge, kommer fra samtidens største autoritet på vestlig kristen mystikk, den amerikanske teologen Bernad McGinn, som har skrevet mange bøker om mystikk og er spesielt kjent for den stort anlagte serien om vestlig kristen mystikk, The Presence of God series. Her er McGinns definisjon:

«En spesiell bevissthet om Guds nærvær som per
definisjon overskrider beskrivelse og fører til en transformasjon av subjektet som mottar den» /«a special consciousness of the presence of God
that by
definition exceeds description and results in a transformation of the subject who receives it»

Definisjonen kan ved første øyekast minne om ordbøkenes definisjoner, men i min optikk har McGinn unngått den fellen alle ordbøkenes definisjoner har gått i, altså å se fenomenet utfra en sekulær ordbokforfatters (begrensede perspektiv) og viser til en mer fenomenologisk tilgang. Det handler ikke om et subjekt som har en opplevelse som det selv opplever som mystisk, men om en bestemt form for bevissthet, altså at nærværet til Gud er denne bevisstheten (altså ikke en bevissthet om at Gud er nær).

[innlegget er ikke avsluttet]

Sliding Sidebar

Velkommen til min lille avkrok på internett. Her legger jeg ut et sammensurium av notater om religion. Hilsen Knut

%d bloggere liker dette: