Max Müller

Berner, Ulrich. «Max Müller, Charles Darwin and the Science of Religion». HTS Teologiese Studies/Theological Studies 77, nr. 2 (5. august 2021) | notater

Ulrich Berner ser i denne artikkelen på teoretiske forskjeller mellom Max Müller og Jane E. Harrison i lys av Darwin og darwinismen og diskuterer på den bakgrunn deres forhold til teologi og religion som vitenskap.

Harrison fortalte under et fordrag med tittelen «The Influence of Darwinism on the Study of Religions» tilhørerne at hun først hadde tenkt å kalle foredraget for «The Creation by Darwinism of the Scientific Study of Religions». Berner gjør et poeng ut av at Max Müller ikke ble nevnt med ett ord under forelesningen, også selv om han var en meget sentral størrelse på det tidspunktet. Hun nevner E.B. Tyler og J.G. Frazer som eksempler på noen som studerer religion vitenskapelig.

Jane E. Harrison var positivt stemt i forhold til Darwins evolusjonslære, men det var også Max Müller, dog virker det i følge artikkelen som om hans forhold til både Darwin og evolusjonslæren var noe mer komplisert. Han skrev med Darwin og roste ved flere anledninger både mannen og evaolusjonsæren. Max Müller anså seg for å ha vært evaolusjonist før Darwin og sier «[h]ow a student of the Science of Language can be anything but an evolutionist, is to me utterly unintelligible’ (Müller 1887:89).»

Berners gjennomgang av Müllers tanker om evolusjon og religion som vitenskap før Darwin kommer inn på hans teologiske språk og viser til formuleringer som kan tolkes som en forshadowing av det som kommer fra Müller på et senere tidspunkt. Det virker som om MM forsøker å koble religionen med evolusjonen på en måte som ikke helt fungerer og som Harrison ikke ville ha godtatt.

Now it is becoming clear to which extent Müller was willing to accept and appropriate Darwin’s theory and which aspect he would keep opposing during a lifelong discussion. His basic intention was to defend a teleological worldview, as he could not bring himself to view nature as chaotic, natural processes driven by chance alone, not leading to ‘premeditated forms’ (Müller 1887:98; 101f.; cf. Müller 1901:351, 355, 1903:57).

Berner synes å mene, at religionsbegrepet for både Max Müller og jane E. harrison utviklet seg i forbindelse med, eller i hvert fall i et forhold til den darwinistiske diskurs i tiden. Men kan Müller og Harrisons religionsstudier adskilles fra teologi? Her henvises til Lourens Van den Bosch, som mener Müllers religionsvitenskap var en teologisk fagdisiplin som tjente den gudommelige sannhet (Van den Bosch 2002:356), Robert Segal ser ham som en religionist på linje med Mircea Eliade (Segal 2016:136; Ambasciano 2019:117; cf. Berner 2007:37). Donald Wiebe derimot, mener at Max Müllers religionsvitenskap er basert på et rent vitenskapelig grunnlag (Wiebe 1998:11).

Max Müller var kristen og det er mye av det han sier som støtter dem som mener at han var egentlig en teolog. Men det er også ting han sier som var nye og som var med til å fremme utviklingen av et teologisk uavhengig syn på religion, sier Berner. I forelesningen «The Origin and Growth of Religion» i 1878 sier han ting som at studiet av religion begynte med de gamle førsokratene og at det ikke finnes noen egen religiøs bevissthet. Berner ser en utvikling fra tidligere på 1870-tallet.

Looking back to his earlier lectures of 1870, he makes some efforts to redefine the concept of ‘(mental) faculty’ in such a way as to make it fit into his new conception that restricts the sources for religious ideas to senses and reason: now he contends that religious knowledge must pass ‘through these two gates’, explicitly excluding the notions of ‘primeval revelation’ or ‘religious instinct’ from any explanation of the origin of religion (Müller 1898:22f.; 226; 381; cf. Ambasciano 2019:48).

Ti år senere sier han på sitt første Gifford-foredrag at all religion som all annen kunnskap begynner med sanseerfaringen og her ser Berner et forsøk å frigjøre sin religionsvitenskap fra teologien og var i samsvar med ideen bak Gifford-foredragene (jf. Wiebe 1998:23).

[Notatet er ikke avsluttet]

Sliding Sidebar

Velkommen til min lille avkrok på internett. Her legger jeg ut et sammensurium av notater om religion. Hilsen Knut

Nye bøker i biblioteket

Robertson, Duncan. Lectio Divina: The Medieval Experience of Reading. Cistercian Studies Series, no. 238. Trappist, Ky. : Collegeville, Minn: Cistercian Publications ; Liturgical Press, 2011.
Calhoun, Craig J., Mark Juergensmeyer, and Jonathan VanAntwerpen, eds. Rethinking Secularism. Oxford, N.Y: Oxford University Press, 2011.
Eckhart, and Maurice O’C Walshe. The Complete Mystical Works of Meister Eckhart. New York: Crossroad Pub. Co, 2009.
Gill, Glen Robert. Northrop Frye and the Phenomenology of Myth. Frye Studies. Toronto ; Buffalo, N.Y: University of Toronto Press, 2006.

Bøker jeg leser nå

%d bloggere liker dette: