Barokk kunst og arkitektur i Sentral-Europa – gotiske røtter

Eberhard Hempel, Baroque Art and Architecture in Central Europe. Part One. Introduction (I) (1–6)


Kjennetegn og forløpere

Eberhard Hempel

Landene i Sentral-Europa er veldig forskjellige fra hverandre, men i det syttende og attende århundret frembrakte de en felles, homogen kunstform. Eller, de rådende forestillingene om kunst var de samme i hele området. Det skyldtes at de alle aksepterte barokken. Årsaken til aksepten, var at røttene til barokken så dagens lys på det tidspunktet hvor renessansestilen overtok for sengotikken i det sekstende århundret. På denne tiden var de gotiske motivene, den sengotiske atmosfære, stadig levende i den nye, klassiske formen. Nurnberg, Augsburg, Basel, Budapest og Krakow var viktige byer i Europa. Det oppstod en felles kultur over et stort område, og kunstnere som Albrecht Dürer og Hans Holbein ble ansett for mestre på lik linje med renessansekunstnerne.

Such favourable contitions never occurred again. The cause of this flowering was to a considerable extent the fact that, from the middle of the foruteenth century onward, certain forces which had been latent in the middle class came gradually into the open, and became a decisive factor in politics and culture. This period of specially facourable conditions lastet for two hundred years, intio the middle of the sixteenth century.

Kontakt med italiensk renessanse førte til at individets rolle ble større, så vi får navn på dyktige håndverkere, arkitekter og andre kunstnrere, som dermed oppnår høyere sosial status. Det fører også til at vi får selvportretter i byster og malerier, og dette fører igjen med seg en utvikling mot mer realisme i portrettene.

Barokken var en «føydal tid» i Sentral-Europa [?], men det førte ikke til at individualismen og middelklassens rolle forsvant. Kunstnerne kom i denne tiden til å ha nær kontakt med aristokratiske kretser.

Et annet trekk som barokken fikk med seg fra renessansen, var forholdet til naturen. Dette er noe som skjer i siste stadie av alle kunstepoker.

It can indeed be considered a general law of art that severe, abstract forms develop into more relaxed, livelier, softer, and more picturesque ones, that is forms as nature offers them. And it is in the late phases only that the specific artistic genius of Central European centuries finds its fullest expression.

Dette må ikke misforstås dithen at kunsten blir naturalistisk. Det er mer å ligne på vegetasjonens rolle i formelt utformete hageanlegg. Tydligst kan det sees i hallkirker, hvor det kan føles som man er i en skog. Og det var også meningen og kan sees under kirkefestivaler. Da pyntet man kirkene med store mengder vegetasjon1. Albrecht Altdorfer var den første som i første del av det sekstende århundret malte skoger uten mytologisk eller religiøs kontekst.

Det var et nært forhold mellom interessen for natur og bevegelse. Det ser vi bl.a. i Benedikt Rieds (d. 1534) snoribbehvelv i kroningssalen (Vladislav-hallen) på slottet Hradčany i Praha fra omkring 1480–1502. Den flotte sammenflettingen i velvene minner om levende organismer i bevegelse, og lyset er med til å fremheve den rommelige effekten.

I Saxony hadde det ikke vært noen utvikling innenfor arkitekturen på lenge. Men i denne perioden fant man sølv i fjellrområdet Erzgebirge, som i dag danner grense mellom Sachsen i Tyskland og Böhmen i Tsjekkia. Det fineste eksemplet fra denne perioden i dette fjellområdet er St. Annenkirche2 i Annaberg-Buchholz.

Sammenflettede velv som danner rosetter, St. Annenkirche.
Foto: Hans Weingartz, CC BY-SA 2.0 DE, via Wikimedia Commons

[ … ] the piers support undulating rib-vaults that form large rosettes over each bay. The octagonal support undulating rib-vaults that form large rosettes over each bay. The ocataconal piers themeselves, with their concace surfaces, resembles the stems of plants.

Nurnberg ledet an. Byen anerkjente bare keiseren som overhode og keiserne var gode mot byen. Gjennom handelsmenn hadde byen kontakt med Venice, noe som både styrket byen økonomisk og ga kjennskap til italiensk kunst.

Nurnberg var sammen med Ulm og Lübeck et kjent senter for treskjæring, i tillegg til å være et senter for tretavletrykk, som så dagens lys i det femtende århundret. De flotteste arbeidene innenfor treskjæring, var altertavlene.3

I det søttende og attende århundret tapte Nurnberg sin kulturelle lederposisjon, og kunsten fant sine beskyttere andre steder, som hos markgrevene av Ansbach og Beyreuth og biskopene av Bamberg og Würzburg. At Nurnberg stagnerte, førte til at byen bevarte mye av sin gamle, gotiske prakt inntil andre verdenskrig. Mye gikk da tapt for alltid, men kirkenes skatter og samlingene i Germanisches Nationalmuseum ble reddet. Etter krigen har gjenoppbyggingen av kirkene i byen vært vellykket, men det samme kan ikke sies om arbeidet med å harmonisere byens moderne bygningsmasse med middelalderbyens ånd.

Sammenligning av to hallkirker: St. Sebaldus og St. Lorenz

At det ble bygget hallkirker i lang tid er de to hallkirkene St. Sebaldus og St. Lorenz i Nurnberg et eksempel på. De har nesten identisk form. Bratte tak hever seg høyt over restene av basilikaens vestvegg, i harmoni med de omgivende hustakene. St. Sebaldus ble bygget i perioden 1360 til 1379 og de halvsirkelformede sjaktene, som er typisk for Nurnberg, har en skulpturell effekt. Vinduene er stadig ikke oppdelt horisontalt, her råder stadig gotikkens vertikale linjer. 80 år senere, i perioden mellom 1439 og 1477, bygges sp St. Lorenz. Her sees tydelig overgangen til sengotisk stil.

The sculptured articulation is replaced by a linear network which is further accentuated in the furnishings, for instance in the tabernacle by Adam Kraft. Through two rows of wide windows light falls into the radiating chapels. The horizontal division is emphasized by the wall passages running round the internal buttresses. The carving of the panels of the balustrade is in ever-varied mouchette forms. Nor is the lierne-vaulting evenly distributed: it is massed at individual points into a tight network, leacing other surfaces comparatively free.

Lübeck

Lübeck var sentrum for kunst og håndverk i nord, i tegelstenområdet, også for Skandinavia. Fordi borgerrepresentantene gikk til messe før de møttes på rådhuset om morgenen, var det praktisk at rådhuset og kirken lå nær hverandre. I en handelsby var det også viktig at markedshallene lå nær rådhuset. Rådhuset i Lübeck ble bygget i 1315, men har fått sengotiske spir på i ettertid.

The Christian humility in an age of religion had been replaced by worldly pride in the achievement of international status.

side 6

Vertikaliteten i gotikken passet godt til bygging med tegelsten og ga arkitektene store muligheter. ■ [innlegget er ikke avsluttet]

  1. For et par år siden besøkte jeg en kirke i Tyskland (hvor), som var fylt med trær. Den gang antok jeg, med rette tror jeg, at det var moderne konseptuell kunst, men jeg vil undersøke om bakgrunnen for den. Det kan jo hende at det var relatert til historiske elementer og ikke bare var miljøorientert, slik jeg oppfattet det den gangen
  2. På YouTube er en fin, tre minutters presentasjonsvideo med engelske kommentarer
  3. Fra Lübeck er det også kommet en del altertavler til Danmark, som f.eks. Claus Bergs altertavle i Odense og Bernt Nodkes altertavle i Aarhus domkirke. Berg hadde visstnok verksted i Odense også, men kom selv fra Lübeck.

Sliding Sidebar

Velkommen til min lille avkrok på internett. Her legger jeg ut et sammensurium av notater om religion. Hilsen Knut

Bøker jeg leser nå

%d bloggere liker dette: