Hovedskipet i Lübecks Marienkirche med det 38,5 m høye hvelvet. Foto: Arnoldius, CC BY-SA 3.0 , via Wikimedia Commons

Hildegard Vogler og Hartmut Freytags, «Art, Belief, and Calculation: On the Churches and Christian Endowments of Medieval Lübeck» i A Companion to Medieval Lubeck red. Carsten Jahnke (Leiden: Brill, 2019), 273–305 | notater

Selv om Lübeck ble bombet under annen verdenskrig, kan vi i dag stadig se hvordan Henrik Løve utformet byen da den ble grunnlagt på tolvhundretallet. Sakrale bygninger fikk allerede fra begynnelsen gitt sentrale plasseringer, som kan sees i skisser fra ca. 1160/70: Katedralen og sognekirken St. Nicholas i sør, St. peter og markedskirken St. Mary i midten og det benidiktinske klosteret St. John i den østlige delen av halvøyen. St. Gilles var en avlegger av katedralen og ligger i den sør-østlige delen. På det detaljerte kartet fra det trettende og fjortende århundret viser St. Gilles og andre sakrale bygninger, som klosteret St. Catherine’s, St. Jacobs, det nye Holy Ghost Hospital og borgklosteret St. Mary Magdalene’s. Lübeck er kjent som en stor handelsby, men den ble utformet med utgangspunkt i sakrale bygninger og ikke havnen eller sekulære bygninger som rådhuset. Byren hadde fire kvarterer: Maria og Maria Magdalene-kvarterenei vest, Johnannes- og Jakob-kvarterene i øst. Kvarterne ble i begynnelsen av det femtende århundret oppkalt etter skytshelgenene til disse fire kirkene. Grensene mellom kvarterne ble aldri senere endret.

Som det var vanlig i middelalderbyer i Europa, var disse sakrale bygningene en del av det kirkelige og religiøse livet på den tiden. I tillegg til de store kirkene, klostrene og helligåndshospitalet, var det mange mindre skarale bygninger med sin egen karakter og spesielle funksjoner innenfor bymurene til en kristen by. Dette var klostre og beginerhus, pilegrimens herberger og barnehjem, fattighus og sykestuer. Dette var helt nødvendige sosiale institusjoner for byen.

Dødsdansekapellet i Marienkirche

Palmesøndag i 1942 ble Bernt Notkes 30 meter lange og 2 meter høye fremstilling av dødsdansen fra 1463 ødelagt i et bombeangrep på Lübeck. Verket var mest sannsynlig en donasjon, men doneren er ikke kjent. Dette var før renessansens fokus på individet og det var ikke uvanlig at donorer forble anonyme. Meningen var å ære Gud.

I midten av Notkes 30 meter lange Danse Macabre-motiv står representantene for byens elite, bl.a. borgemesteren, kollegiatet fra katedralen, de adelige og doktorene, og bak dem ligger Lübeck. At en by ligger som et bakgrunnsmotvi for dødsdansen er ikke kjent fra andre malerier i sjangeren. Verket ble til i en tid hvor befolkningen holdt øye med pesten som spredte seg i Europa. Den kom også til byen året etter at verket var ferdig. Dødsangsten var noe alle hadde til felles og døden tvinger alle til å delta i dansen, uansett rang, kjønn eller alder. I dødsdansen er det bare de døde som virkelig svinger seg i valsen, mens de levende er som i transe, eller ikke helt ser at de danser. Det makabre skullespillet forsterkes av at Lübeck er sentralt plassert i bakgrunnen, for byen var på denne tiden den vakreste, mektigste og rikeste byen i Nord-Europa. Lübeck var en by som strålte av sikkerhet, fred og velstand, men selv her, sier bildet, må hele folket husket på at de skal og må dø.

Faced with impending catastrophe, the city’s leading families, and the Franciscans connected to them, used the Danse Macabre as a projection surface and an appeal to show remorse and do penance hic et nunc and to lead a life pleasing to God, so that one would not face the Last Judgement unprepared.

s. 279

[Notatet er ikke avsluttet]

Sliding Sidebar

Velkommen til min lille avkrok på internett. Her legger jeg ut et sammensurium av notater om religion. Hilsen Knut

Nye bøker i biblioteket

Robertson, Duncan. Lectio Divina: The Medieval Experience of Reading. Cistercian Studies Series, no. 238. Trappist, Ky. : Collegeville, Minn: Cistercian Publications ; Liturgical Press, 2011.
Calhoun, Craig J., Mark Juergensmeyer, and Jonathan VanAntwerpen, eds. Rethinking Secularism. Oxford, N.Y: Oxford University Press, 2011.
Eckhart, and Maurice O’C Walshe. The Complete Mystical Works of Meister Eckhart. New York: Crossroad Pub. Co, 2009.
Gill, Glen Robert. Northrop Frye and the Phenomenology of Myth. Frye Studies. Toronto ; Buffalo, N.Y: University of Toronto Press, 2006.

Bøker jeg leser nå

%d bloggere liker dette: