Ritualers politiske betydning for karolingerne

I Aachen-palasset på trettendedagen (helligetrekongersdag) en gang mellom 802 og 805 ble en gruppe kommende gudfedre forhørt av selveste kong Karl (den store ble han først kaldt senere) om de kunne be Fadervår og resitere trosbekjennelsen utenat. Det kunne ingen av dem. Dåpesritualet ble utsatt til de kunne det. Vi kjenner historien fra et brev Karl skrev til bispedømmets biskop, Ghaerbald av Liège (785/787–809) om hendelsen, hvor han også ba bispen innkalle prestene i bispedømmet til et møte om problemet. Bispen presenterte saken som en reprimande fra Karl og indikerte at han syntes det var prestenes feil og han påla dem å forkynne at alle måtte kunne fadervår og trosbekjennelsen utenat. Hvis man ikke kunne si fadevår eller trosbekjennelsen høyt under dåpen, ville ikke ritualet utføres korrekt. Det var veldig viktig på mange måter. Folk, høy og lav, hadde store interesser i gudfarrollen for familie, slekt og partnere og teologisk var dåpen en kampplass mellom Gud og satan, i hvert fall i følge den allestedsnærværende Alcuin. 1Janet L. Nelson, ‘Religion in the Age of Charlemagne’, in The Oxford Handbook of Medieval Christianity, ed. John H. Arnold (Oxford University Press, 2014), s 4

  • 1
    Janet L. Nelson, ‘Religion in the Age of Charlemagne’, in The Oxford Handbook of Medieval Christianity, ed. John H. Arnold (Oxford University Press, 2014), s 4

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.