Teologi og estetikk

Richard Viladesau, «Theology and Aesthetics» i Theological aesthetics: God in imagination, beauty, and art (New York: Oxford University Press, 1999.) 3–38


Kapittelet begynner med en teologisk hyllest til Mozarts musikk av Karl Barth. Hvordan kan det være at nesten alt han satte på noter er musikk som er mer enn vakker? I flotte ordelag blir Mozarts musikk Guds skaperverk og Barth forklarer hvorfor, men i et språk hvor det er vanskelig å trekke ut poenger og argumenter og jeg vil i stedet følge Viladesaus bruk av teksten.

Viladesaus stiller en rekke spørsmål i forhold til teksten som vil bli sentrale i resten av boken. Det første er:

Hvorfor og på hvilken måte kan vi si at Mozart har en plass spesifikt i teologien? Ingen stiller spørsmål til Mozarts rolle i vestlig kultur. Det stilles heller ikke spørsmål til at Mozarts musikk kan spille en åndelig rolle, som er «analog» til religiøs erfaring. Men, spør Viladesaus, er dette nok til å gi Mozart en plass i teologien? Kan Mozarts musikk ha en plass i fides quaerens intellectum, i tro som søker forståelse? Altså i arbeidet med å forstå troen? Her presenterer Viladesaus religionsfenomenologen Gerardus van der Leeuws uttalelser om Bach. Han sier at kunstneren er prest, at han er en teolog. Men van der Leeuw snakker om Bachs sakrale musikk og hans evne til å kombinere forpliktelsene overfor menigheten med forpliktelsene overfor kunsten. Bachs verkers liturgiske struktur er kombinert med den estetiske struktur. Kunsten har hos Bach blitt en hellig handling, et mirakel, hvor kirkemusikeren er prest og komponisten har ikke bare den pastorale oppgaven med å kommunisere Ordet, men teologens oppgave med å forstå den og kommunisere den til samtidens tilhørere. Men Barth mener noe annet eller går enda lengre. [Dette notatet er ikke avsluttet]

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.